Oversettelse av nettsider til arabisk og hebraisk: hva endres når teksten skrives fra høyre til venstre

Et selskap lanserte en nettside på arabisk. Teksten var korrekt oversatt, men siden så merkelig ut: menyen var skjøvet mot venstre kant, «Kjøp»-knappen havnet i et hjørne, pilen «tilbake» pekte feil vei, og telefonnummeret var revet midt over. Dette skjer ofte når man behandler oversettelse som bare å bytte ut ord. For språk som skrives fra høyre til venstre er det ikke nok å oversette teksten: hele grensesnittet må omorganiseres, og det er enklere å tenke gjennom disse endringene på forhånd enn å rette dem etter lansering.

Hva er RTL, og hvilke språk skrives slik?

RTL (right-to-left) betyr skriving fra høyre til venstre. Slik skrives arabisk, hebraisk, persisk (farsi), urdu, pashto og kurdisk (sorani). Tekstretningen påvirker ikke bare rekkefølgen av bokstavene i en linje. Det endrer også hvordan nettleseren justerer avsnitt, hvor innrykk plasseres, og hvilken side rullefeltet har i kort og gallerier.

Det er viktig å forstå at et RTL-språk ikke betyr en «speilvendt» side. Innholdets struktur forblir den samme, men alt som har med leseretningen å gjøre må gjennomgås på nytt. For webutvikleren betyr det at siden må ha attributtet dir="rtl" og et riktig lang-attributt (for eksempel ar eller he), ellers kan nettlesere og søkemotorer behandle innholdet feil.

Speilvendt grensesnitt: menyer, ikoner og piler

Hovedregelen er at det som uttrykker retning, speiles. Vanligvis gjelder det piler «tilbake» og «neste», fremdriftsindikatorer i flertrinnsskjema, navigasjonsstier (brødsmuler) og ikoner for å sende melding. Logoer, avspillingsknapper, klokker, diagrammer og ikoner med bokstaver eller tall inni skal ikke speiles.

Menyer flytter seg vanligvis til høyre. Søkefeltet og forstørrelsesikonet forskyves også, slik at brukeren finner dem der de er vant til å lete. For å unngå å justere layouten manuelt for hver blokk, bruk logiske CSS-egenskaper: skriv margin-inline-start i stedet for margin-left, og text-align: start i stedet for text-align: left. Da fungerer den samme markeringen riktig i begge retninger.

Det er nyttig å samle reglene i en kort liste for teamet:

• Speile: piler, fremdriftsindikatorer, retningsikoner, rekkefølgen av trinn i bestillingsveiviseren.
• Ikke speile: logoer, avspillingsknapper, klokker, diagrammer med tidsakse, ikoner med tekst inni.

Blandet tekst: tall, latinske tegn og varemerker

Den mest kronglete delen av RTL-lokalisering gjelder blandet tekst. Anta at en arabisk setning inneholder ordrenummeret 4521, valutakoden USD og varemerkenavnet ditt med latinske bokstaver. Nettleseren bruker algoritmen for toveis tekst (bidi), og tegnsetting kan havne feil. For eksempel kan punktumet på slutten av en setning eller kolonet før et tall komme på et uventet sted, og leseren forstår med vanskelighet meningen.

Dette kan løses på flere måter. For enkeltfragmenter, for eksempel varemerkenavn, koder og identifikatorer, kan man bruke en innpakning med attributtet dir="ltr". I noen tilfeller hjelper usynlige retningskontrolltegn, men de bør brukes sparsomt, fordi de gjør teksten vanskeligere å vedlikeholde.

Bli også enige om tallene på forhånd. Det finnes arabisk-indiske tall, men i nettinnhold og forretningskorrespondanse brukes ofte vanlige vestlige tall 0–9. Valget avhenger av målgruppe og land, men det må tas før oversettelsen starter, ikke under utvikling av layouten. Det samme gjelder skrivemåten for varemerker: skal navnet skrives med arabisk skrift eller hebraisk, eller beholdes med latinske bokstaver? Dette er en forretningsbeslutning, og den bør stå i ordlisten.

Skrifttyper, linjehøyde og tekstlengde

Arabisk skrift er sammenhengende: bokstavformen avhenger av plassen i ordet, og over og under linjen finnes vokaltegn og diakritiske tegn. Derfor må skrifttypen støtte arabisk fullt ut, ikke bare det grunnleggende tegnsettet. Hvis nettleseren bruker en reservefont, kan teksten se fremmed ut, og bokstavene kan koble seg feil.

Linjehøyden bør økes sammenlignet med latinsk tekst, omtrent med en fjerdedel, ellers vil øvre og nedre deler av bokstavene støte mot hverandre. For hebraisk er situasjonen enklere, fordi bokstavene ikke kobles sammen, men vokaltegn og anførselstegn krever også plass i høyden.

Tekstlengden endrer seg også. Arabiske oversettelser blir ofte lengre enn den engelske originalen, så knapper og overskrifter med fast bredde bryter først. Hvis for eksempel knappen «Fullfør bestilling» får plass på 140 piksler i den engelske versjonen, kan den arabiske bli for lang og kuttes av. Bruk fleksibel bredde, og når du designer, test med den lengste strengen fra oversettelsen, ikke den korteste.

Kulturell tilpasning av bilder og eksempler

Å oversette ord er bare en del av tilpasningen. Bilder og eksempler må samsvare med forventningene i målgruppen, ellers redder ikke en feilfri tekst inntrykket. Se nøye på fotografiene: klær på modellene, sammensetningen av familier, omgivelser og symbolikk. Forventningene varierer tydelig mellom land i Midtøsten, så det finnes ikke ett universelt sett. For eksempel kan et bilde av en modell i badedrakt i en kleskatalog for landene ved Persiabukta være upassende, mens samme bilde i Israel kan virke helt vanlig.

Gester, farger og tall kan også være tvetydige. Et anerkjennende håndtegn som er nøytralt i ett land, kan oppfattes som støtende i et annet. Fargeassosiasjoner varierer også. Derfor bør man i oppdraget til oversetteren og designeren beskrive konteksten: hvem målgruppen er, hvilke produkter det gjelder, og hvilket nivå av formalitet som trengs.

Et eget spørsmål er datoer og kalender. I Israel brukes vanligvis den gregorianske kalenderen i forretningssammenheng, mens hijra-kalenderen i noen arabiske land kan brukes i offisielle og religiøse sammenhenger. Datoformatet (dag-måned-år eller måned-dag-år) må også avklares, særlig hvis nettsiden tar imot bestillinger med leveringsdatoer.

Til slutt: reklameslagord og ordspill blir nesten aldri oversatt direkte. Det er bedre å tilpasse dem slik at betydning og tone bevares.

Testing med morsmålsbrukere

Selv en profesjonell oversetter vil ikke oppdage alle layoutproblemer, fordi vedkommende vanligvis arbeider med tekst, ikke med grensesnittet. Derfor er testing med morsmålsbrukere nødvendig. Be dem gå gjennom hele brukerreisen: fra forsiden til fullført bestilling, bekreftelsesepost og henvendelse til kundestøtte. Sjekk ikke bare tekstene, men også inntrykket: er det tydelig hvor man skal klikke, og virker noen setninger unaturlige?

Test på ekte enheter og i ulike nettlesere, også på mobil, siden menyer og nedtrekkslister i RTL ofte oppfører seg annerledes der. Kontroller spesielt skjemaene: inputfelt, maskerte telefonnummerformater, feilmeldinger og justering av ledetekster. E-poster og varsler er også en del av lokaliseringen og må sjekkes separat.

Ikke glem dialektene. For nettsider velger man vanligvis moderne standardarabisk, som forstås i hele regionen, men for reklametekster kan en regional variant være nødvendig, for eksempel golfarabisk eller levantinsk. Valget avhenger av målmarkedet og ønsket nivå av formalitet.

Konklusjon

Oversettelse av nettsider til arabisk eller hebraisk er et felles arbeid mellom oversetter, designer og utvikler. Jo tidligere skriveretningen tas hensyn til, desto færre omarbeidinger blir det. Bygg inn RTL allerede i designskissene: bruk logiske CSS-egenskaper, fleksible knappestørrelser og skrifttyper med full støtte for skriftsystemet. Lag en ordliste og regler for varemerker, tall og datoer. Gi oversetteren skjermbilder og kontekst, ikke bare en tabell med strenger.

Hvis du trenger lokalisering av en nettside som tar hensyn til grensesnittets egenskaper, kan du henvende deg til en profesjonell oversetter: en god utøver oversetter ikke bare teksten, men forteller også hva som bør endres i designet.

Les også:

• Lokalisering av nettsteder og apper: hva skiller det fra vanlig oversettelse
• Overvinne språkbarrierer: Slik oversetter du nettstedet ditt til flere språk

Trenger du en profesjonell oversettelse? Bestill på nett: velg språk, last opp filen og se prisen på noen få minutter.